Hvis veggene kunne snakke: Da Royal Albert Hall var vertskap for åpningen av British Fashion Awards i 1989, viste store navn og bransjetalenter frem sin haute couture, men blant dem var en ekte dronning: Diana, prinsesse av Wales.

Hun hadde lest briefen. Selv om Diana aldri ville ha vært i stand til å konkurrere med landets mest avantgardistiske designere (Vivienne Westwoods fikenbladdekkede ensemble og Katherine Hamnetts sølvfargede flip-flops satte farge på den historiske oktoberkvelden), ga hun en britisk designer i oppdrag å skape en look som hyllet det nasjonale talentet (check) og håndverket hennes, balansert av et snev av humor (check, check).

Catherine Walker, Chelsea-stylisten som hadde kledd Diana for første gang under graviditeten med prins William i 1981, og som spilte en nøkkelrolle i utformingen av det kongelige imaget hennes, bort fra Sloane Ranger-stilen som ble assosiert med prins Charles, designet en kjole av snøhvite perler og en bolero brodert for hånd med rundt 28 600 perler. Hennes signatur? Den høye, skarpe kragen som ga kjolen kallenavnet "Elvis' kjole" fra Diana selv.

Opprinnelig ble kjolen designet til et statsbesøk i Hongkong i 1989, og østersperlene, brodert av S Lock Ltd, var ment som et supplement til Queen Marys Lover's Knot-diadem, som Diana fikk låne lenge etter bryllupet i juli 1981. Men på den store motekvelden, der Workers for Freedom, grunnlagt av Graham Fraser og Richard Nott, vant den første prisen for årets designer, kuttet prinsessen ned på perlene og satset på skuldrene og det dristige Elvis-smykket rundt halsen. Midt blant folk som Zandra Rhodes, Yasmin Le Bon og Naomi Campbell var det noe ekstraordinært genialt ved å bære en hvit brudekjole tynget ned av mikroskopiske ornamenter. Det finnes mote og det finnes ekte mote.

Det skulle gå nesten tre tiår før et annet medlem av kongefamilien fanget fotografenes oppmerksomhet under Fashion Awards (som mistet betegnelsen "britisk" i 2016), da hertuginnen av Sussex delte ut prisen for årets britiske designer for dameklær til Clare Waight Keller, uten tvil Meghans svar på Catherine Walker. Høydepunktet for Markle var ikke en stor kjole, men babybulen hennes, innrammet av en svart Givenchy-kjole med søyler laget av Waight Keller selv.

Den oktoberkvelden i 1981 tapte Walker den britiske Glamour Award, som ble delt ut av Janet Street-Porter, til Anthony Price. Andre merker som prinsesse Diana støttet, deriblant Victor Edelstein og Bruce Oldfield, ble imidlertid belønnet. Når man bladde gjennom listen over nominerte, var dronningens innflytelse tydelig. Elvis' kjole fikk ikke like mye medieoppmerksomhet som Christina Stambolians "hevn-LBD" eller Galliano-underkjolen hun bar under sin eneste tur til Met Gala, men den viste selvtilliten til en av verdens mest originale influencere.