Tenk deg å være sofistikert nok til å bli kalt en "cool vanilla lady" av en av USAs fremste litterater: Truman Capote. Eleganse var ankerpunktet for Boston-fødte CZ Guest, en gaselle blant forfatterens såkalte svaner. CZ, født Lucy Douglas Cochrane i 1920 og kalt "Sissy" eller "See Zee" av broren, var en ivrig gartner og hesteelsker. Hun kombinerte Grace Kellys Hollywood-skjønnhet med den sosiale dagboken til Audrey Hepburns Holly Golightly - et gefundenes Fressen for sultne journalister som ville lage spalter om glitteret.


Hvem er vel bedre egnet til å imitere en kvinne som ble kåret til best kledd av New York Dress Institute så mange ganger at hun til slutt ble innlemmet i Fashion Hall of Fame enn Chloë Sevigny, Manhattans evige it-girl? "Kids"-skuespilleren skal spille sammen med Naomi Watts som Babe Paley og Diane Lane som Slim Keith i Ryan Murphys "Feud: Capote vs. the Swans". Mens Capotes skarpe kommentarer i hans beryktede "Takedown La Côte Basque 1965" rammet Guests søstre i byen hardt, holdt CZ større avstand til en plaget sjel som var desperat etter anerkjennelse i sosieteten.


Hun var kvinnen som designet en serie kashmirgensere og sa: "Jeg selger bare det jeg liker å ha på meg". Hun utviklet til og med en insektspray for hageentusiaster. På debutfesten som 17-åring danset jevnaldrende i en ballsal pyntet som Paris' gater, men hun var like fornøyd med å klippe zinniaene sine. CZ var en høflig gåte med et privatliv (bryllupet med Winston Frederick Churchill Guest i 1947 fant sted i det kubanske hjemmet til forloveren Ernest Hemingway) som samsvarte med hennes selvtillit når det gjaldt å kjenne lykken. "Jeg har aldri laget en film", sa den en gang håpefulle skuespilleren som aldri fikk sitt store gjennombrudd. "Jeg gikk på fester med Victor Mature, Bruce Cabot og Errol Flynn. Jeg spilte tennis hver dag og elsket hvert minutt av det."


Da hun døde i 2003 i en alder av 83 år i sitt hjem i Old Westbury, etterlot Guest seg sin innflytelse på amerikansk stil, fra Ralph Laurens og Michael Kors' prangende uniformer til Oscar de la Rentas klassiske kveldsklær med et snev av eksentrisitet. For ikke å snakke om de mange muntre utdragene fra hagespalten og bøkene hennes, hvorav den første ble illustrert av Cecil Beaton. "Hva er galt med at kvinner inspirerer andre til høyere standarder?", sa hun i et intervju i 1976. "Tenk på alle de fantastiske verkene som Marie Antoinette og Madame Pompadour inspirerte kunstnere og håndverkere til å lage." I "Feud" er CZ Guests unike vaniljekulhet nok en gang tydelig når vi får oppleve den herlige dikotomien til en som befinner seg i grenselandet mellom haute couture og hygge.


Hennes diskrete, polerte utendørs chic - hun bodde i elegant amerikansk design fra Mainbocher og Adolfo med et snev av Givenchy - ga henne et nøkternt preg. De herlige anekdotene om privatlivet hennes (Guest poserte en gang naken for Diego Rivera i Mexico) satte henne imidlertid opp på en pidestall igjen. For hvert bilde av henne i ridebukser på sine elskede hester fantes det et nøye utvalgt, fargerikt foto av Slim Aarons, som hun ble en muse for. (Se også Andy Warhol og Salvador Dalí).